Artikler

Her kommer siste nyhetsbrev før sommeren og her er litt av hvert for noen og enhver. Hvordan man kombinerer rally og kneipbrød baking. Vokser noen opp på en politistasjon? Hvordan kombinerer man bayer og fengsel? Og en gang hadde Oslo Kommune en do-aksjon. Terje presenterer nok en bok og ellers er det litt referater og orienterings stoff - bl.a. er Oslo skolemuseum reddet. Hipp hurra!

Det er mye å se på lags Akerselva og innenfor EGT's område, det vil si fra Nybrua til Vaterland, finnes det et stort antall kunstverk. Noen av dem fikk vi se på denne turen hvor vi valgte å starte en bru høyere opp ved Ankerbrua for å få med oss de flotte eventyrskulpturene. I tillegg fant vi også noen mini-figurer som nesten ingen i gruppen hadde tidligere sett.

Idretten har hatt en stor betydning for dem som vokste opp i vårt område fra tidlig på 1900-tallet og helt frem til våre dager. I samarbeide med Oslo Museum ble det et "Kjenn din by"-vandring litt utenom det vanlige. Historiker Bernt Bølviken ledet an og hadde fått med seg 2 andre som representerte de lokale forholdene. Ruten gikk fra Tøyen over Grønland til Rudolf Nilsens plass og endte nordøst for Botanisk hage.

Et svært interessant foredrag om utgravningene i en del av Oslos middelalder som ligger nært om til historielagets område. Les det fyldige referatet. Ekspertene oppdager stadig nye ting og tar nåtidens teknologi til hjelp. Til slutt var det utlodning og trekning av et bilde.

Det skjer mye i historielaget og nye fortellinger dukker stadig opp. Her får du siste del av historien om Holtan gården i Grønlandsleiret hvor bl.a. en hemmelig organisasjon holdt til i mange år. Vi har fått på plass enda et Blått skilt. Og det fortelles historien om en dame kalt «Spraderen» i Vaterland og en mann som etablerte egen bedrift tvers over gaten for der hvor det blå skiltet er hengt opp. Han, Andreas Nordbø, var både håndverker, oppfinner og produsent samt bisto andre bedrifter i området. Anders Beer Wilse er en fotograf det er verdt å lese mer om og glede seg over hans fantastisk livsverk. Det er også flere referater – en grei oppdatering for dem som ikke hadde anledning til å komme på nettopp det møtet.

Det ble stor fest med avduking av Blått skilt, hornmusikk av Kampen Janitsjar og avmarsj til møte med bevertning og foredrag i Tøyenkirken. I Smedgata 34 kom det opp et skilt for Enerhaugens Samfund som sto ferdig her for 175 år siden. Etter feiringen fikk vi hele historien til denne unike historien fortalt i Tøyenkirken og en innsikt i Kirkens Bymisjons arbeide.

Det er mars og kvinne-måneden. Forfatter Sigrun Slapgard fortale fengslende om jenta som mot alle odds ble statsminister frue. Men hun var jo så mye mer. Aktiv i arbeidet for bedre kår for barn og unge. Aktiv i motstandsbevegelsen under krigen. Energisk og utholdende, men som i ettertid ble kritisert og mistenkeliggjort.

Nytt år og nye muligheter. Så også for nyhetsbrevet vårt - HISTORIEBREV ! Historielaget utgir 6 nyhetsbrev i året med både gammel historie og ting av litt nyere dato.

Det ble både årsmøte og medl.møte denne kvelden. Tema for medlemsmøte var den dramatiske fortellingen om NKP-mannen Johan Strand Johansen og hans liv gjennom turbulente perioder i Norges politiske liv i fred og krig. Vi fikk høre fortellingen fra hans sønn og tidsvitne og dennes hans datter, fra en forfatter og en historiker.

Foredraget på dette medlemsmøtet dreide seg om det som trolig var starten på de som etter hvert ble kalt ungdomsopprøret. 1969 organiserte ungdommen seg, gjorde en avtale med kommunen og fikk låne Vaterland skole som skulle rives. Det som utløste aksjonen var en motdemonstrasjon til den kommersielle kjøpemessen "Teenage fair" som skulle arrangeres på det som den gang ble kalt Sjølyst-messen. Men dette ble noe helt annet.

I år hilser vi god jul til medlemmer og andre som følger oss på vår hjemmeside og Facebook-side. Postkortet er tegnet av kunstneren Henrik Backer, mannen som har laget de store, fine maleriene på Lompa på Grønland. Han var en allsidig mann og ganske sikkert "en glad gutt" hele livet.

Historiebrev nr 6 for 2026 er klart. Denne gangen mye ukjent, men også noe kjent og aktuelt. Les mer på nyhets-brevsiden. Bildet er tatt ved overlevering av gjenstander fra Sportsklubben Brage til Arbark.

Det ble både salg på bokmarkedet vi hadde laget, felles julesanger akkompagnert av vårt 3-manns «husorkester» og en spesiell barndomshistorie fra et røft miljø både på Grønland og i Vaterland i årene etter siste verdenskrig. Det er spesielt å høre en fortelle som selv har opplevd disse tøffe og harde forholdene fra gamledager.

Historielagets årlige magasin, "Historiesus" er igjen klart. Det er vår 6. utgave som også nå er laget på frivillig basis, men denne gang av medlem Arne Danielsen. Han er forfatter, men har også lang fartstid i Oslo Sporveier både på "gølvet" og som kommunikasjonsrådgiver. Han har samlet en mengde godt stoff både gammelt og nytt i tillegg til flere intervjuer.

Erik Odgaard har skrevet mange og interessante artikler for historielaget om jøder i vårt område. Denne artikkelen gir en oversikt over hvilke som ble holocaustofre og antallet sammenliknes med Oslo totalt og landet totalt. I tillegg skriver han om menneskene og på hvilken adresse de bodde samt litt om familien og hva som skjedde med dem.

Forfatter Ivar A. Johnsen, forfatter av boken «Kampen om Jordal», forteller om byutviklingen i Oslo øst sett med idrettens øyne. Jordal endres fra et åpent bekkelandskap til et industriområde. Når idretten tar over starter 100 år med store vyer, mange planer og lite penger. Du får høre om forkjemperne for idrettsplassen og idrettssaken, klassemotsetninger, politiske sklitaklinger og skandaler. Ingenting har noensinne stoppet idrettsgleden på Jordal.

Historielaget deltok med egen stand for 4. gang på Slektsforskerdagen som arrangeres av Slekt og Data/Oslo Akershus, Arkivverket og Oslo Byarkiv. Godt besøkt og vii fikk nye interessante kontakter.

Denne gangen var tema "En klassereise - fra Tøyen til ambassadør i USA, Afghanistan og Israel med Kåre R. Aas". Han fortalte bl.a. om en oppvekst på Tøyen, en trøblete ungdom og veien videre. Tidligere i år utga han også en bok, "Diplomati i en verden som brenner". Han ble intervjuet av forfatter, styremedlem og ny redaktør av magasinet vårt «Historiesus», Arne Danielsen. De to var klasse kammerater både på Tøyen og Hersleb.

Da har Terje K. produsert enda et nummer av nyhetsbrevet vårt som er distribuert til alle våre medlemmer. Her tar vi for oss historien til gårder og bedrifter og siden det er 80 års markering i år siden 2. verdenskrig litt om hvordan den påvirket skolene.

Vi møttes i gymsalen på skolen. Deltakerantallet var tett oppunder 70 personer i alle aldre. Medlemmer fra Grünerløkka historielag var invitert og to av dem, bl.a. styreleder Vegard Holm og Kari-Ann Grønsund deltok i samtalen etter foredraget.

Historielaget må vise seg frem om folk i området skal få vite hva vi holder på med. Det er derfor 4. året vi i samarbeider med Deichman Tøyen og har egen stand på torget. Denne gangen var det uten bidrag fra Kulturvernforbundet, men vi gravde dypt i lommene og fikk det til likevel.

Vi åpner høsten med mye godt lesestoff. Det er sendt pr. e-mail til alle medlemmer. Innholdet denne gang er også variert. Styreleder forteller om noen av aktivitetene våre. Siste nytt om det misligholdte Plakathuset på Grønland. Visste du at det var en militærleir på Tøyen under siste verdenskrig? En kjent bedrift startet opp i Chr. Krohgs gate med vattfabrikk. Og hva hadde Dritbrua og eventyrfortelleren Asbjørnsen med hverandre å gjøre? Og hvem var Grønlandskongen? Gled deg til artige historier.

Oslo Sporveier fyller i år 150 år. Det er laget en spesialutstilling på Oslo Bymuseum på Frogner, men vi skulle se på doningene i virkelig størrelse på det nyåpnede museet på Majorstuen.

Da er historielagets nyhetsbrev, HISTORIEBREV, NR. 3, sendt alle våre medlemmer. Det inneholder som alltid mye godt stoff samlet av vår redaktør Terje Knudsen. Fin sommerlektyre.

Vi håper alle har hatt et fint år med historielaget med bl. møter og diverse nyhetsbrev/HIstorisus så langt i år. Følg oss utover på sommeren på Facebook med mer historie langs Akerselva på "vår" strekning. Andre ting dukker også helt sikkert opp.😃 Og så ønsker vi alle - både medlemmer og alle våre følgesvenner på Fb - en riktig god sommer. Hilsen styret Enerhaugen, Grønland og Tøyen historielag.

Til tross for usikker værmelding var vi nær 50 deltakere som startet i «Ulvehiet», Urtegata 36. Dette var det første av de såkalte Gråbein-prosjektene som Ole «Gråbein» Olsen bygde i 1885-86. Vi fikk anledning til å komme inn og se oss omkring. Neste stopp var på Rudolf Nilsens plass hvor fortellingen om Heimdalsgata 26, ofte kalt «Nr. 13» etter hans dikt. Men vi fikk også komme inn i de to kvartalene som ligger mellom Sars gata og Lakkegata hvor vi også fikk besøke en leilighet. Og etter omvisningen endte noen opp på Gråbein Bar.

Fin kveld på ærverdige Vahl skole. Det ble foredrag av tidligere elever forfatter Karsten Alnæs og Hans-Petter Aas. Karsten fortalte om skoletiden generelt og all aktiviteten i hans tid,1950-tallet. Hans-Petter fortalte fra det svært aktive idrettsmiljøet som var på Vahl i hans tid, 1960-tallet. Til slutt fikk vi også anledning til å se oss om på skolen og få et inntrykk av hvordan 1. til 7. klassingene har det i dag. I "vår tid" var skolen realskole og gymnas.

Vårens historiebrev er produsert og sendt til alle våre medlemmer. Vi presenterer det nye styret, denne gang med flere nye ansikter. Nå er også den flotteste tiden på året å vandre rundt i EGT-området. Husk vårt digitale vandrespill langs Akerselva.

Det ble nok en gang godt fremmøte og i overkant av 60 personer. Johanne Bergkvist fra Byarkivet fortalte levende fra en del av stemmerettshistorien som ikke mange kjenner til. Helt frem til 1919 mistet de som mottok fattigstøtte retten til å stemme. De gikk særlig ut over kvinner som var enslige forsørgere og mottok støtte til en stor barneflokk for utgifter til sko, klær, skolesaker eller selv hadde vært syke. Foto: Karoline med barnebarn. Foto fra Karolines oldebarn Erik Schellhorns eie.

Årsmøtet ble først gjennomført. Se eget område under OM OSS for alle detaljer. Deretter var det medlemsmøte med foredrag av Jonas Bals og historie fra hans svært innholdsrike bok "Streik". Han omtalte arbeiderbevegelsen helt fra Marcus Thranes tid og helt frem til vår tid, men med spesiell vekt på slutten av 1800-tallet.

Her er det mer å lese om ting du kanskje ikke visste. Surrelaget? Sangerinne med egen plass? Slaktehuset? Husk at du finner alle de gamle, totalt 36 stykker "Historiebrev" på hjemmesiden vår under Nyhetsbrev. Mye å hygge seg med når det blir litt mye vintervær.

Og her er det mer å lese om ting du kanskje ikke visste. Husk at du finner alle de gamle, totalt 36 stykker, Historiebrevene på hjemmesiden vår.

Historielaget kaster seg også ut i det nye året med mange arrangementer og en lang rekke prosjekter. Følge med på denne hjemmesiden vår og ikke minst Facebook-siden vår. Og så ønsker vi våre medlemmer og alle andre som følger og støtter oss et riktig godt nytt år!

Vi har sendt julekort til hverandre i Norge i nesten 150 år. Det kunne være mange ulike temaer avhengig av hva folk flest var opptatt av. Men noe gikk igjen som religiøse motiver, nisser og juletrær. For noen ble det et levebrød og for andre en større næringsvei. Forlaget Mittet spesialiserte seg på kort samtidig som de startet Kneipbrød-fabrikken på Sørli plass. Og noen postkort kunstnere bodde ikke så langt unna i perioder av sitt liv. En av dem var Otto Johannes Moe.

Årets julemøte samlet også denne gangen mange medlemmer med familie og venner. Først litt informasjon og kaffe/te/julebrus til kaker og hjemmebakte boller. Kveldens foredragsholder Ida Nygaard som fortalte en nydelig historie om sin mormor som hadde bodd i vårt område og som elsket sang og skillingsviser.

Historielagets årlige magasin, "Historiesus" er klart. Det er vår 5. utgave som også denne gang er laget på frivillig basis av Jørn-Kr. Jørgensen. Hans intensjon er at magasinet skal fortelle om livet; om livet som det var i vårt distrikt Enerhaugen, Grønland og Tøyen. For alle som er født og oppvokst i dette distriktet eller som bor her eller har en tilknytning, ønsker "Historiesus" ikke å være en anakronisme, men et magasin du kan kose deg med å lese "når nettene blir lange og kulda setter inn".

Vaterlands bru er i dag en beskjeden, litt rufsete overgang fra Brugata til Grønland. Den første brua ble lagt her for 370 år siden, i 1654. «Brua over alle bruer», mente arbeiderforfatteren Oskar Braaten.

Israel Emanuel Max Rolle Dickman (1912-97) var en av de store skreddermesterne i Oslo under andre verdenskrig og i tiden etter. Han leide lokale i Grønland 26 fra 1979 til 1996. Livet hans var dramatisk under holocaust i Oslo, og livshistorien fortjener å bli løftet fram.

Det var stor interesse for dagens tema om Gråbeingårdene og det møtte mange gjester fra disse kvartalene. Totalt var det 85 personer til stede og vi fikk flere nye medlemmer. Mine Nilay Yalcin fremførte sitt slam-dikt - en hyllest til Grønland, Oldebarnet til Ole "Gråbein" Olsen var gjest og Anne-Kristine Kronborg holdt et innholdsrikt og svært interessant foredrag Her satt alle til siste slutt!

Hvert år arrangerer foreningen Slekt og Data Oslo/Akershus Slektsforskerdagen, en dag som arrangeres over hele Norge. Tradisjonen tro foregikk det i Oslo på Riksarkivet på Sognsvann. For historielaget er dette interessant for - SLEKTSFORSKERE LIKER LOKALHISTORIE!

Her er nok et fyldig nyhetsbrev. Du kan lese om Ringgata som aldri ble den store ringgata. Og om Kampen Janitsjar som faktisk ble stiftet i Sigurds gate. Den gang het området Nedre Kampen, men i dag kaller vi det Tøyen. Industri har det vært mye av i området vårt og det ble satset på både sjokolade og Coca Cola.

Denne gangen skulle vi både feire vårt lille 5-års jubileum og høre foredrag om idrettshistorien fra vårt område. Sven Mollekleiv fortalte levende historien til Sørli Idrettsforeningen som har betydd mye for mange i EGT-området.

Endelig er det digitale historiske vandrespillet lansert. Nå kan alle GRATIS ta seg en guidet tur på egenhånd, på kryss og tvers av Akerselva fra Nybrua til Vaterlandsbru - og blitt historie rikere.

Historielaget fikk egen omvisning i anledning av Oslo's 400-års jubileum på Oslo Bymuseum. "Fra Oslo til Christiania". En kompakt utstilling hvor mange gamle saker som ikke tidligere har vært vist, var funnet frem fra museets magasiner.

Da blir det tredje året vi markerer Vår kulturminnedag og denne gang med ny fotoutstilling, barneleker, quiz og litt kaffe, te og saft med småkaker til. Godt besøkt og vi kan ønske velkommen mange nye medlemmer. Vi samarbeider med Bydel Gamle Oslo, Deichman Tøyen og Akaranga. Til fotoutstillingen hadde vi fått låne en rekke private og unike bilder fra Johnny Vaaga og Lars Erik Blystad.

Stort fremmøte på Tøyen skole hvor vi hadde lagt medlemsmøtet for august. Gamle elever fant hverandre og Arne Danielsen (forfatter av jubileumsboka "Tøyen skole 125 år", fortalte om skolen og fra sin egen skoletid her. Omvisning inkludert besøk i det berømte Eventyrrommet, dekorert av kunstmaleren Karl Høgberg.

Historielaget "fyrer opp" igjen etter det vi håper har vært en fin sommer for de fleste. Redaktør Terje Knudsen og teamet har produsert nok et eksemplar av Historiebrev som du kan hygge deg med. - Og del det gjerne med noen flere. Det er intervju med medlem Martin Blindheim (han med snublesteinene), Hollywood kom på besøk og historie om ærverdige Nylands Mek. Verksted og gründeren som fikk en pub oppkalt etter seg. Rock'n roll på Lilletorvet og ikke minst om to bekker som er kommet til heder og verdighet. Visste du det fantes en speedway stjerne som kom fra Tøyen? Enda et bok-tips fra redaktøren og ellers litt om prosjektene vi arbeider med.

Litt sommerlektyre bl.a. med en historie de færreste har hørt om. Bryllupet som ble holdt i Gamlebyen, et litt langt stenkast fra Grønlandsleiret, mellom søster til Christian Kvart og kong James 1. av Skottland som senere også ble konge av England. Og ferden til Oslo var dramatisk. Intervju med medlem Anders Volan og noe å mimre over for alle de som var «kino-gærne» og bodde i vårt område på 1950-60-70-tallet. Del 2 av bydelen ingen ville ha og ikke minst enda et boktips fra Terje K. Det ble dessuten omkamp for navnsetting av den lille gatestumpen hvor historielagets nye forslag var «Bordtomtgata».

Sommervandring langs nederste del av Akerselva med entusiastiske Per Østvold som guide. Start ved Olafia-monumentet, over Vaterlands bru til monumentet over Ole Gudmundsen i Norbygata. Derfra nordover til Kongeeika og utsikt til Christian Krohgs gate 30 med interessant historie. Historien om Harald Bardahl som fikk plantet eika og videre til stedet Eika-gjengen. Utsikt til Fjerdingen og over Nybrua til monumentet over Christian Krohg. Foto: Sigurd Johansen.

Strålende sol og litt varme i luften var nesten mer enn vi kunne håpe på denne dagen etter en lang og kald vinter. Nærmere 90 personer hadde møtt opp og enkelte benyttet også anledningen til å ta seg en "forfriskning" på "Folk i Storgata" enten i for- eller etterkant. Denne gangen samarbeidet vi med Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus.

I år er det 750 års jubileum for Landsloven, som har hatt så stor betydning for Norge. De 4 tingene i Norge i gammel tid – Frostating, Gulating, Borgarting og Eidsivating – hadde hver sine lokale lover. Kong Magnus Lagabøte fikk ferdigstilt den nye og landsdekkende Landsloven i Bergen i 1274, basert på det beste i de lokale lovene, men videreutviklet loven i betydelig grad. Den som har kom til oss for å fortelle historien om dette store prosjektet er ingen ringere enn Aslak Sira Myhre, den mest profilerte foredragsholder vi har hatt i EGTs historie. Dette «scoopet» er vi veldig glade for – og ikke så lite stolte over, heller.

Redaktør Terje K. med flere har levert nok et interessant nyhetsbrev. Denne gang med et intervju, teglverkene og litt industrihistorie. Enda en byoriginal og litt om bydelen som ingen ville ha - nemlig Grønland. Foto: Tilla Valstad. Fotograf Jacob Aall Rode. Tillatelse fra Asker Museum

Det var mars måned og det ble kvinne-tema "Kvinner på Grønland" denne gangen. Vi besøkte plakatutstillingen og deretter vandret vi til møtetstedet vårt på Interkulturelt Museum. Der ble det fortalt mye ukjent historie om Dame de Tøyen, Tilla Valstad og flere andre damer knyttet til historielagets område.

Einar Olsen ble regnet som en byoriginal og kalte seg bl.a. fakir, «El Jucan». Folk lot seg fascinere av at han slukte sverd og knasket lyspærer og ikke minst hans flotte sangstemme. Men bak fasaden lå en historie om samfunnets dårlige behandling av omstreifere. Mange i vårt område husker han godt fra 1960, -70 og -80 tallet.

Årets første utgave av historielagets innholdsrike nyhetsbrev - Historiebrev 01/2024 - er sendt alle medlemmer. Her finner du denne gangen litt om Vaterland og Schweigaardsgate - selvfølgelig med noen tekster av Lillebjørn Nilsen - og ellers mye annet.

Frelsesarmeen startet opp sin virksomhet i Norge på Grønland i 1888 og har helt opp til vår tid vært svært aktive i området. Midt i Smalgangen på Grønlands torg har du kanskje sett minneplaten som er nedfelt i asfalten. Vi får høre om starten og ildsjelene som sørget for denne etableringen og utviklingen av arbeidet. Foredragsholder er Tor Gervin som har fordypet seg i historien, bl.a. om Jeanna Corneliussen som bidro til at The Salvation Army kom til Norge. Tor Gervin har bakgrunn som journalist og har vært leder for informasjon og samfunnskontakt i industri og offentlig virksomhet.

JULEN 2023 - Vi ønsker alle en god jul!

Årets siste utgave av historielagets innholdsrike nyhetsbrev - Historiebrev 06/2023 - er sendt alle medlemmer. Her finner du denne gangen litt om status på Plakathuset, Grønlandsleiret 28 og intervju med vår sekretær Marte. Fjerdingen og Saugbanken har du kanskje ikke hørt om, men Sørligata kjenner du sikkert, men kanskje ikke forhistorien. Ellers diverse småartikler, gamle annonser, Terjes bok-tips og noen korte referater.

Så er det snart jul igjen og ca 50 medlemmer og gjester hadde funnet veien til politiets gamle gymsal i Grønlands gamle politistasjon hos Interkulturelt Museum i Tøyenbekken. Det ble litt av hvert å bite i fra julekaker til skum-julenisser samt dadler, klementiner og ikke minst - julebrus. Litt info fra styreleder og litt tid til å prate sammen før juleforedraget startet.

Dette er 4. utgaven av historielagets årlige magasin. Også i år har vårt medlem og redaktør, Jørn-Kr. Jørgensen, nedlagt et stort og profesjonelt frivillig-arbeide som vi takker han for. Takk også til andre bidragsytere ikke minst annonsørene.

Fortsettelse av referatet fra foredragene på medlemsmøtet. Dette er historiker Caroline Juteruds fortelling om Jens Christian Syvertsen og hans liv.

I historielagets område har det vært politistasjoner og fengsel fra langt tilbake og helt frem til vår tid og Marte M. Ofstad (sekretær i historielaget og formidler på Interkulturelt Museum/Oslo Museum) og Caroline Juterud (historiker og foto-/filmansvarlig ved Oslo Byarkiv) hadde funnet frem mye interessant stoff. Marte fortalte om straffemetoder og straffesteder i byen og Caroline fortalte historien til en person, Jens Christian Sivertsen, og hans livsløp på 1800-tallet. - Her er del 1. Foto: Botsfengslet sett fra Grønlandsleiret og opp gjennom Egon Olsens allé.

Styreleder Gunnar Flø Guttulsrød åpnet møtet. Det var meget god deltakelse med innpå 50 personer. Han fortalte om saker som historielaget i det siste har arbeidet med å la frem planene for medlemsmøter 1. halvår neste år. (Se kalenderen på hjemmesiden vår for mer info). Foto: Wiederøe-Fjellanger. Oslo Museum

Og hvordan var det å være KVINNE på 1970, 80- og 90-tallet som medlem av I.L. Oslo-Kvikk og tillitsvalgt i Osloidretten? Her kommer Del 2 av Kari Berg Østhus' betraktninger rundt dette sammen med en bred beskrivelse av hva som skjedde i perioden samt bilder fra hennes private album. Del 1 finner du også her på historielagets hjemmeside, en artikkel fra 14/5 2023. Takk til Kari for hennes verdifulle bidrag.

Det er kommet en ny utstilling foran Grønland kirke. Med litt økonomisk bistand fra Bydel Gamle Oslo er det lagt 8 flotte plakater og de handler om kjente og glemte kvinner som har levd og/eller virket i historielagets område.

Da er det laget enda et nytt Historiebrev med både litt aktuelt stoff og omtale av gamle begivenheter. En heisfabrikk i en bakgård i Tøyengata og om en målbevisst dame på Tøyen hovedgård. Litt mer om konge-gatene på Tøyen og en bokomtale med innhold som en kriminalroman fra et av våre nabo-historielag.

Historielagets medlemsmøtet på Interkulturelt Museum den 26. september 2023 var viet den kommunistiske motstandsbevegelsen under den tyske okkupasjonen av Norge. Vi hadde vært så heldig å få et tidsvitne, vårt historielags-medlem Ivar Nygaard på 89 år, til å fortelle om sine foreldres og egen krigshistorie gjennom filmen «Veien til Eskilstuna» laget av hans svigerdatter Kathrine Geard.

Lørdag 9/9 var historielaget på plass på Tøyen Torg i anledning av Kulturminnedagene. Veldig hyggelig med mye besøk på stand, samarbeid med Akaranga (forening for folk fra Burundi), og ikke minst deltakelse i de gammeldagse lekene for de minste og quiz som stort sett dreide seg om fotoutstillingen og var for de litt eldre. De heldige vinnerne var Samuel som vant seieren i quiz mens Ruben vant 1. premie for lek og Etia fikk 2. premie for det samme. Samuel og Etia får 2 kinobilletter hver og Ruben får 3 stykker. Vi gratulerer. 🥳

Så er vi i gang igjen og du kan glede deg over det første av høstens nyhetsbrev med mye god lesning. Det er intervju med vår første styreleder, Olav Rune Bastrup. Mange har risset inn sine navn i vinduene på Tøyen hovedgård, men gjorde Hans Nilsen Hauge det? Og hva skjer egentlig i Smedgata 25, der hvor bronsestøperiet holdt til som lagde Vigelands bronseskulpturer på broa i Vigelandsparken? Du kan lese om hvor seigmannen «Laban» ble født og i 1966 åpnet man T-banen på Tøyen og da ville en ung gutt møte kongen. Lenger ned i gaten begikk arkitekt Rivertz flotte boliger også i vårt område og ikke bare på Sagene. Det er bokomtale av «Spekulanten» og ikke minst går vi løs på å fortelle om noen av alle konge-gatene på Tøyen.

Det er ikke mange steder i Oslo hvor du både kan bli servert og ikke minst får kjøpt fra alle verdenshjørner. Sammen med vår sponsor Grønlands Torg vandret en engere krets i to timer langs Grønland og fikk smakebiter både av områdets fargerike historie og tilbud av mat.

Her kommer siste nyhetsbrev før sommerferien. Det er medlemsintervju, mer om Tøyen hovedgård og professor Wille som kjempet for å få universitetet til Tøyen og del 2 av idrettsartikkelen fra forrige nummer. I Borggata var det en margarinfabrikk og så er endelig Blått Skilt på plass for Olympen.

Dansehallen «Frysjuhall» i Grønland 7, og Frelsesarmeens første hovedkvarter i Norge, i Grønland 9, lå «skulder mot skulder» ved Grønlands torg. Kampen om sjelene - og om brennevinet, og dansen - var intens. Her blir det noen glimt fra kampens hete, i form av historier fra folk fra Enerhaugen, Grønland og Tøyen. Og fra Frelsesarmeen. En av Norges største «slagere», fra før grammofonens tid - «Tjukkmarjagutten» - handlet om en dans med påfølgende slag - nettopp her.

Ja, hvordan var det å være JENTE på 1950- og 60-tallet? Vårt sportsengasjerte medlem Kari Berg Østhus gir dere her en glitrende god liten introduksjon til sitt liv og sin familiens liv på denne tiden. Her får dere Del 1 sammen med private bilder fra hennes album. Og dette livet var preget av idrett. Hun har lovet oss å skrive også hvordan det var å være KVINNE på 70-, 80- og 90-tallet både som medlem og tillitsvalgt. Det gleder vi oss til å høre mer om i Del 2.

Nå er det tid for ut i solen og opp i trærne. Bli med på den populære stolpejakten i historielagets område - og så kan du samle poeng. Vi har inngått et samarbeide med stolpejakt-organisasonen og supplert dem med diverse historiske fakta. Ja det ble så mange forslag fra oss at det er nok for tekst til stolper neste år også.

Det var kjølig, men opphold og 25 interesserte deltakere fikk vite mer om Arbeidermuseet som har 10-års jubileum av daglig leder Gro Røde. Deretter trakk vi utendørs og Bernt Bølviken, historiker og medlem av historielaget ledet oss over Beierbrua og Hjulafossen som suste under oss.

I dette og neste nyhetsbrev blir det satt spesielt fokus på Tøyenområdet. Det blir artikler om Tøyen generelt, Tøyen hovedgård, Tøyen botaniske hage og ikke minst om Maria Schøller som kalte seg «Dame de Tøyen». Schübelers gate er liten, men mangler ikke historie. Idrettshistoriegruppa samler stadig mer materiale og denne gang er det fotball som gjelder. Her finner du del 1 og del 2 kommer i neste utgave. Det er intervju med nestleder og en artikkel om eiendommer i vårt område som det står strid om. Vil du printe ut finner du en pdf-fil nederst på siden.

Dette er rent som en detektivhistorie fra virkeligheten. Våren 2021 la vi ut en historie om et likfunn i Akerselva i juni 1943. Funnet fikk store konsekvenser for Milorg Øst i Oslo der en rekke sentrale personer ble arrestert av Gestapo hvorav flere ble henrettet høsten samme år. To familier ble spesielt rammet av det som skjedde, begge med adresse Heimdalsgata 27B. Da forrige versjon av artikkelen ble skrevet, var det uklart hvem som hadde tatt livet av personen som ble funnet i Akerselva. Var det et mord eller en likvidasjon, dvs. en nødvendig handling for å kvitte seg med en farlig angiver? Høsten 2022 kom identiteten av den som stod bak likvidasjonen for dagen gjennom Eirik Veums bok om likvidasjonene utført av den norske motstandsbevegelsen under krigen. Forfatteren av artikkelen fra 2021, Erik Odgaard, ble også kontaktet av en nevø av den drepte som hadde mer informasjon om den avdøde. Les den oppdaterte (og trolig endelig oppklarte) versjon av saken. Det er en lang artikkel så vi har lagt til nederst på siden en pdf-fil du kan printe ut.

Årets første nyhetsbrev er nå sendt alle medlemmene våre. Denne gangen blir et av dem, Arne Kristiansen, intervjuet. Du finner ellers en artikkel om Heibergløkka, litt om sport fra Idrettshistoriegruppa og hvordan det var å gå på skiskole på Ola Narr. I 1919 var det ildebrann på Grønland og selveste Edv. Munch ville forevige det. Litt mer gatehistorie - denne gang om Jens Bjelkes gate. Vi minner om de 5 fine artiklene om Rudolf Nilsen og nok et klipp fra Facebook-siden Tigerstaden. Du finner det også på hjemmesiden vår under NYHETSBREV. https://egt-historielag.no/nyhetsbrev/

Denne gangen kombinerte vi årsmøte og medlemsmøte. Styreleder åpnet med å fortelle at vår kasserer Steinar Fløtberget var gått bort. Forsamlingen mintes han med1 minutts stillhet. Olav Fossbakken presenterte boken om Hersleb skole i anledning av 100-års jubileet og takket for samarbeide. Styreleder deltok på jubileums- og lanseringsmøte på skolen dagen etter. Deretter ble det 3 korte foredrag om kvinner som hadde bodd og virket i historilagets område.

Fotball har de siste 100 årene vært en av de idrettene i Norge som har favnet bredest. I løypemelding 2023/01 skriver Idrettshistoriegruppa om dette, men hvor var kvinnene? Vi har funnet en morsom og interessant artikkel i medlemsavisen St. Hallvard til foreningen Oslo Byes Vel (de som setter opp de blå skiltene). Ellers var det nok mest vanlig at kvinnene i mange år i vesentlig grad sto for supporter-virksomheten i klubbene med kaffe- og matservering. Men se på fotball-jentene i dag - de imponerer.

Johnny Vaaga kaller seg trikke-nerd og det med rette. Han tok oss gjennom nesten 150 år med trikke-historie og la spesielt vekt på hva som hadde skjedd i historielagets del av Kristiania/Oslo. Det gikk fort - i trikke-svingene - for å få med alt han hadde på hjertet. Men underholdende var det siden han i tillegg til trikke-fakta flettet inn Oslo- og EGT-historie hele veien. I tillegg har han gitt oss hele bildepresentasjonen og kopi av heftet han delte ut som filer vi har vedlagt nederst på siden.

Haugianismen satte viktige spor i vårt område hvor det skjedde både en religiøs og politisk vekkelse på 1800-tallet. Grønland ble et slags episenter hvor disse to bevegelsene støtte sammen og det var epokegjørende for utviklingen av det norske samfunnet.

Grete Letting er oppvokst i Sigurds gate 5 på Tøyen. Etter krigen var dette området kalt Nedre Kampen og hun definerer seg i dag også om Kampe-jente. Hun arbeider med en bok om barnas oppvekstmiljø og foreldregenerasjonens innsats rundt 1950-årene.

Styremedlem Erik Odgaard har fordypet seg i arbeiderdikteren Rudolf Nilsen. Du kan glede deg til 5 artikler som forteller mange sider ved denne dikteren som levde og virket over en så kort periode, men som likevel har satt så dype spor etter seg. Han omtales, leses og synges også i vår tid, snart 100 år etter at han døde. Her kommer første del av historien.

Historielaget hadde et meget interessant og godt besøkt møte på Jødisk museum. Det var to foredragsholdere. Faglig leder ved Jødisk Museum Mats Tangestuen tok for seg det store bildet mens styremedlem Erik Odgaard i EGT-historielag gikk nærmere inn på hva som skjedde med jødene på Enerhaugen, Grønland, Tøyen og Vaterland/Fjerdingen.

Historielaget er nå blitt 3 år gammelt og for magasinet "Historiesus" er det også 3. årgang. Her er et stort sortiment av interessante artikler som du kan hygge deg med i mørke kvelder. Og vi takker igjen redaktøren, Jørn-Kr. Jørgensen, og alt arbeidet han nedlegger som frivillig, samt alle de andre bidragsyterne og ikke minst annonsørene.

Jørn-Kr. Jørgensen er redaktør for historielagets medlemsmagasin "Historiesus" som sendes ut i november. De to første årene var han i tillegg redaktør for nyhetsbrevene "Historiebrev" som kom ut hver måned. Varamedlem i styret er han også. Jørn er en mann som har skrevet hele sitt liv, men liker også å filosofere over livet og menneskene. Dette er en artikkel han har skrevet i boken "Notater" som kom ut i år. Vi synes dette lille notatet derfra passet godt inn i det historielaget og våre medlemmer er opptatt av.

Du har sikkert lagt merke til at det finnes en del "snublesteiner" rundt om i Oslo. Disse markerer hvor menneskene med jødisk bakgrunn bodde og som døde i tysk fangenskap under siste verdenskrig. Styremedlem Erik Odegaard har fanget opp historien til en del av de om bodde i våre bydeler. Det er en mørk del av Norges-historien, men den må ikke bli glemt. Erik har skrevet flere artikler som du finner på historielagets hjemmesider. Han har også kontaktet Jødisk Museum og vi er invitert dit for å høre om dette 22/11 2022. Dette er historien til de 4 personene som nå for sin minnestein. Foto: Jødisk Museum. NB! Det kommer i november en invitasjon til å delta i pussing av stenene.

Vi er vel den eneste bydelen som kan skryte av å ha et brannmuseum. Det er ganske lite og derfor overkommelig, men svært innholdsrikt - og ikke minst svært populært hos barn. Vi var imidlertid så heldige at vi fikk en omfattende innføring i brannen og brannslokningens historie som naturlig nok inneholder stor dramatikk. Ta en titt på referatet og ikke minst det innholdsrike foredraget som du finner i form av en pdf-fil nederst på siden.

Heter det Hersleb skole eller Herslebs skole med s? Det var delte meninger, men det var nok de fleste som sa navnet uten s til slutt. En tid het det Hersleb videregående skole og opp til nylig ville man kalle seg H20 VGS. Men så fikk vi fra en lærer i salen vite at man har bestemt at nå skal den hete Sentrumskolen Hersleb. Du kan lese mer i selve referatet. Powerpointen finner du som en vedlagt pdf-fil nederst på siden for referatet.

Oslo var Europas hurtigst voksende hovedstad i siste halvdel av 1800-tallet, og bedre tider i kombinasjon med murtvangen førte til bygging i mur for alvor skjøt fart. Begrepet «murtvang» dukket først opp ifm. gjenoppbyggingen av Christiania etter bybrannen i 1624, men dispensasjoner for fortsatt oppføring av trehus ble gitt helt fram til Stortinget vedtok «Murtvangsloven» 19. mai 1904. Mye av denne murbebyggelsen er relativt godt bevart, også i vårt område og er viktige kulturminner. Murgårdene har stått i over 100 år, og de kan stå i 100 år til.

Her fortelles historien og skjebnen til den siste av de 17 jødene fra Lakkegata, den tyskjødiske flyktningen Edith Raphael i Lakkegata 17. Hennes skjebne var beseglet da Gestapo på julaften ringte på leiligheten der hun bodde sammen med sin samboer, den tyske flyktningen Hans Holm og deres datter Inger på tre måneder. Les den gripende historien om de tre familiemedlemmene på våre hjemmesider i artikkelen «Postkortet fra Auschwitz.»

Du kan glede deg over praktfulle høstfarger ute og så kan du hygge deg meg artig historielesning inne. Nyhetsbrevet er nå sendt alle medlemmene våre. Denne gangen blir et av dem, Svein Stabekk, intervjuet. Du finner en litt mer inngående artikkel om Enerhaugen, litt om Jens Evensen fra Grønland, nabolaget til Sars’ gate, portnerboligene på Tøyen og klipp fra Facebook-gruppa Tigerstaden og andre Oslo-historier. Omtale av siste boken til Jørn-Kr. Jørgensen som er redaktør for magasinet vårt «Historiesus» hvilket er like rundt hjørnet.

VÅR DAG for historielaget i forbindelse med Frivillighetens år 2022 ble holdt på Tøyen Torg. Masse hyggelig mennesker var innom og ungene koste seg med klinkekuler, hesteskokasting, quiz og selvsagt litt søtt på pinne. De voksne tittet på fotoutstillingen og drakk kaffe. Det ble også flere nye medlemmer til historielaget. - - - Og se hvem vi også fikk besøk av. Ingen ringere enn Kai-Samuel som er med i TV-programmet "Ukjent arving", og som jeg tror hele Norge følger med på i disse dager.

En sommer er snart over og det er tid for nytt Historiebrev. Les om Monradsgate og mannen bak navnet. Kneipbrødfabrikken på Tøyen har sin historie liksom Barneasylet i Sørligata. Etter byvandringen i Grønlandskvartalet har vi også skrevet enda mer om arkitekten Wilhelm von Hanno. Og visste du ha vi har så mange plasser i området vårt? Foto fra Teaterplassen, Karin Arnesen.

I gamle dager kalte vi det Tøyenhaven og det var en oase i en ellers tett befolket bydel med mye skrantne boliger og alt for mange opparbeidede friområder. I dag er det en av byens perler og tiltrekker seg folk i alle aldre fra hele byen, landet og utlandet. Botaniker Kristine Bjureke tok oss med rundt både innendørs og utendørs i et til tider svært ustabilt vær, men du verden hva vi likevel fikk oppleve.

Sommerens nyhetsbrev er nå sendt alle våre medlemmer. Her er bilde fra 1917 av Paulsenkaia, oppkalt etter Køla-Pålsen. Du kan printe ut nyhetsbrevet fra en pdf-fil som du finner under menyen NYHETSBREV. Foto: Narve Skarpmoen, Nasjonalbiblioteket.

Gamle brev kan være rene skatteskister. I 1912 satt Pauline Ruud i Motzfeldtsgate 18 og skrev et langt brev til sin datter i Amerika. Det handlet om en særdeles begivenhetsrik santkhansaften for familien på Kristiania-fjorden. Det var svært populært med båt også den gang, men fremdriften var det menneskelig muskler som sørget for. Hele familien fylte robåten kledd i dress og lange skjørt. Turen gikk fra Frognerkilen til Lindøya hvor "katastrofen" skjedde. Lindøya hadde ikke hyttebebyggelse den gang, men den kvelden fylte båtfolket svabergene. Det ble en fuktig kveld spesielt for Pauline. Men det skal oldemoren til Erik Odegaard ha, - hun skildret kvelden i detalj og stor humor. Her kommer brevet og mange artige private bilder.

Byvandring i hjertet av Grønland er jo nødt til å bli fantastisk interessant. Når man i tillegg er så heldig å ha fått selveste byantikvaren, Janne Wilberg, til å lose oss rundt mens hun kunnskapsrikt og entusiastisk fortalte om bygningshistorie og skolehistorie kan det ikke bli bedre. Her er et et referat fra turen som dekker noe av alt som ble fortalt.

Det ble et interessant foredrag i form av en samtale mellom de to foredragsholderne. Zara Vigardt er kulturhistoriker og spesielt interessert i det kriminelle miljøet i Vaterland og Geir Tandberg Steigan, er forfatter som har skrevet både om arkitekturhistorie og har en spesiell forkjærlighet for kart generelt og Vaterland spesielt. Det er skrevet mye om emnet og det har oppstått mange myter, men våre foredragsholdere hentet sitt stoff i stor grad fra de offentlige arkivene og hadde funnet frem mange ukjente bilder.

Sammen med Calmeyers gate i Hausmannkvartalet og Bjerregaards gate er Lakkegata blant de gater/veier i Norge som ble hardest rammet under det norske Holocaust målt i antall drepte. Høsten 1940 bodde det i alt 18 jøder i Lakkegata. 11 av disse bodde i Lakkegata 71, 6 i Lakkegata 15 A og den siste i Lakkegata 17. Bare den eldste av de 18, Sara Gordon i Lakkegata 71, unnslapp da hun led en naturlig død i 1941. Av de øvrige 17 var 16 med på deportasjonen av jødene med D/S Donau 26. november 1942 som skulle føre dem til Stettin og derfra videre til Auschwitz med tog. Den siste, en tysk-jødisk flyktning Edith Raphael, ble først sendt til Auschwitz tre måneder senere med skipet M/S Gotenland. Ingen av de 17 overlevde krigen – de fleste ble sendt rett i gasskammeret ved ankomst Auschwitz. Les den grusomme historien i artikkelen «Holocaust i Lakkegata» i Oslo om hva som skjedde med jødene som bodde eller på annen måte hadde nær tilknytning til Lakkegata under krigen på historielagets hjemmesider.

Det nyeste Historienytt ble sendt til medlemmene for en uke siden.

Vi hadde denne gangen valgt å slå sammen både årsmøte for 2022 og medlemsmøte i april. På medlemsmøtet kom forfatter Bjarte Breiteig og fortalte om sin siste bok "Tøyeneffekten". Mer om begge møtene finner du her.

Det ble et godt besøkt medlemsmøte. Litt oppdatering fra diverse prosjekter og forberedelsene til årsmøtet i april. Hovedtema denne dagen var imidlertid om fabrikkjenta Margit Pryser, født Hansen, som bodde i Heimdalsgata 26, populært kalt Nr. 13 etter Rudolf Nilsens berømte dikt. Du finner et kort referat og linker til flere dokumenter i artikkelen under.

Nytt HISTORIEBREV nr. 1/2022 - ble sendt på mail til alle medlemmer den 20/2. Denne gang med ny redaktør Marthe Glad Munch-Møller.

Mine besteforeldre levde nesten hele sitt liv i det som gjerne omtales som Nedre Tøyen. De bodde i Tøyengata som vi følte lå hverken på Tøyen eller på Grønland, men simpelthen i Tøyengata. For oss var det et begrep i seg selv. Her forsøker jeg fortelle litt om deres lange historie og om et liv i gode, og ikke fullt så gode, dager. Men det var også et langt liv med stor kjærlighet til hverandre, familien og det området de levde i. Jeg tror mine besteforeldre og min familie var ganske typiske for menneskene som levde her på første halvdel av 1900-tallet.

Hvorfor gå over bekken etter vann for å skaffe seg kjæreste og ektefelle! - sier Erik Odgaard og forteller om sin egen familie som valgt både det ene og det andre.

Historielaget er nå blitt 2 år gammelt og for magasinet "Historiesus" er det også 2. årgang. Det er mange artige artikler som du kan hygge deg med i julen. Og vi takker igjen redaktøren, Jørn-Kr. Jørgensen, og alt arbeidet han nedlegger som frivillig, samt alle de andre bidragsyterne og ikke minst annonsørene.

Veldig hyggelig å kunne møtes igjen fysisk. Denne gangen på Asylet, Grønland 28. Godt oppmøte og tid til litt prating og bli kjent med hverandre. Jørn-Kr. Jørgensen og Arne Danielsen fortalte om oppvekst på Tøyen og mennesker fra området.

Endelig kunne Enerhaugen, Grønland og Tøyen historielag holde et medlemsmøte innendørs. Det foregikk på Grønlands gamle politistasjon som nå er IKM/Interkulturelt Museum i Tøyenbekken. Mange fremmøtte og hyggelig stemning. Les mer.

Her er årets niende historiebrev fra EGT historielag. Her kan dere blant annet lese om Nullmeyergården, bakgården i Grønlands politistasjon og

Mon tro hvor mange opprinnelige dører eller porter som fremdeles finnes i historielagets områder? Vet du om noen? Finnes det i det hele tatt noen rester av dette igjen? Hvis svaret er ja, er det da mulig å «redde» dem?

Endelig var det mulig å arrangere noe for medlemmene våre igjen. Vi hadde fått tak i Truls Aslaksby som er kunst/arkitekthistoriker og har arbeidet 22 år hos Oslo Byantikvar. Han har skrevet bøker om Oslo bys bebyggelseshistorie og er spesialist på vårt område. Det ble en svært interessant rundtur med deltakere som hadde tilknytning til området både i dag og noen med lang tid tilbake. Her er et utvidet referat om det vi så under veis.

På 1980-tallet var det mye som foregikk i Grønlandsområdet. Bl.a. ble det stiftet en beboerforening for Grønland/Nedre Tøyen. Mye har skjedd siden den gang og noe av dette kan vi nå dokumentere fra en rekke utgaver av deres tidsskrift.

En gang leste man fremtiden i hendene og noen levde av det. De til og med rykket inn en annonse for å tiltrekke seg kunder. Se den i september-utgaven av Historienytt.

Endelig er det mulig å arrangere noe igjen for våre medlemmer. Historielaget inviterer til byvandring med Truls Aslaksby på Grønland og Nedre Tøyen Torsdag 23. september 2021 kl 18.00. Mer info under om tid, sted og påmelding.

Sommeren er på hell og augustutgaven av Historiebrev er nå sendt til alle medlemmene.

Dette ikoniske borettslaget kunne feire 50 års jubileum og det har altså allerede blitt «gammelt». Heftet som ble laget inneholdt bl.a. en artikkel skrevet av Anne-Kristine Kronborg som i dag er arkitekthistoriker og ansatt i OBOS. Hun har kalt artikkelen «Fra tømmer og plank til tegl og betong».

Akerselva er et naturlig skille mellom det historielaget kaller sitt primærområde, Enerhaugen, Grønland og Tøyen og det vi kaller vårt sekundærområde, Vaterland og Fjerdingen. Vaterlands bru har i hele byens historie vært selve hovedinngangen til byen etter at Christian IV flyttet byen i 1624. På grunn av koronaen var det lenge usikkert om vi kunne ha at arrangement, men endelig begynte Oslo å kunne åpnes opp igjen og historielaget kunne arrangere denne utflukten. Du finner en mengde flere bilder på våre Facebook-sider. Her følger en liten personlig rapport.

Juni, sommerutgaven, er nå klart og sendt på mail til alle medlemmer. Det handler litt «kampen» om hva som skulle være Tøyen og hva som skulle være Kampe og bilbrann utenfor Smedgt 25. Sørli plass vet man hvor er, men ingen har det som sin adresse. En liten oppsummering av hva styret har gjort 1. halvår 2021 og en oppfordring til å deg en tur eller flere i sommer rundt i området Enerhaugen, Grønland og Tøyen.

I år er det 60 år siden den første kvinnelige prest ble ordinert, men det er 100 år siden den første milepælen ble nådd. Det skjedde 24. april 1921 i Grønland kirke da en kvinne for første gang slapp til på en prekestol i en norsk kirke. Marta Steinsvik prekte i en hel time for en til trengsel fullsatt kirke. Teksten var om Thomas tvileren.

Mars-utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Det handler bl.a. om lærer Wilson på Tøyen skole, Oslo Folkerestauranter, gartner Siebke, Cirkus Arnardo og ikke minst gatekamper på Tøyen og Kampen i 1950-årene. Foto: Klasse 7ag i 1963 på Tøyen skole og lærer Jacob Wilson

Her på hjemmesidene våre finner du en litteraturliste under Lokalhistorie/Littertur og kilder. Det er bøker med emner fra våre områder eller om Oslo/Kristiania hvor områdene er omtalt. En av bøkene er ASYLET og som jeg nettopp har lest. Ikke nettopp verdenslitteratur, men du verden for artig lesning. Du finner litt mer om boken og forfatteren, Elias Kræmmer, her.

Siste utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Det handler bl.a. om professorer som ble begunstiget med løkker og friområdet Ola Narr med sommer- og vinteraktiviteter for ungene i området. Ja til og med skihopping 17. mai! Gamle bilder og anekdoter fra skoletiden for 60 år siden. Foto: Utsikt fra Ola Narr over Tøyen 2020. K. Arnesen

Her er den siste av de tre uhøytidelige fortellingen om livet i Tøyengata. I 2017 hadde den lokale nettavisen Vårt Oslo en serie på 5 artikler om Tøyengata. Forfatterne var Elisabeth Ulla Uksnøy og Pia Gellein som lagde artiklene i forbindelse med skoleoppgaver da de gikk på Oslo Met i 2016. Vi har vært så heldige at vi har fått til lov å gjengi disse på våre hjemmesider. - I fire generasjoner har Madina Sweets solgt godteri til søtsugne mennesker. Først i Pakistan, så på Tøyen.

Her fortsetter den uhøytidelige fortellingen om livet i Tøyengata. I 2017 hadde den lokale nettavisen Vårt Oslo en serie på 5 artikler om Tøyengata. Forfatterne var Elisabeth Ulla Uksnøy og Pia Gellein som lagde artiklene i forbindelse med skoleoppgaver da de gikk på Oslo Met i 2016. Vi har vært så heldige at vi har fått til lov å gjengi disse på våre hjemmesider. - Det har alltid vært mange butikker i Tøyengata. Da gata ble sperret med bom, ble det vanskelig å drive møbelforretning for familien Ødegaard. Og så litt om byfornyelsen.

Det er få nordmenn fra 2. verdenskrig hvis navn vekker mer avsky enn Henry Rinnan og hans bande, selv i dag 75 år etter frigjøringen. Det var først under korona-nedstengningen i mars fjor at jeg ble klar over at Henry Rinnan selv hadde et hemmelig møte med den kommunistiske motstandsbevegelsen i Oslo i en gråbeingård på Tøyen høsten 1942. Her opererte han som den trønderske motstandsmannen «Olav Wist» som ønsket et samarbeid med motstandsbevegelsen på Østlandet. Det pirret min nysgjerrighet til å finne ut hvordan møtet hadde kommet i stand og ikke minst hva som videre skjedde som følge av møtet. Både forspillet og etterspillet var mye mer intrikat og overraskende enn jeg hadde sett for meg.

Det er mye historikk å hente fra områdene våre, både kjente og ikke så kjente saker. I 2017 hadde den lokale nettavisen Vårt Oslo en serie artikler om Tøyengata. Forfatterne var Elisabeth Ulla Uksnøy og Pia Gellein som lagde artiklene i forbindelse med skoleoppgaver da de gikk på Oslo Met i 2016. Vi har vært så heldige at vi har fått til lov å gjengi disse på våre hjemmesider. Gled dere for her er det mye både morsom og uhøytidelig lesning. Frøst ute er en historie om Kiellands fabrikker - der hvor Laban ble "født".

Siste utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Foto politimester Kristian Welhaven, ukjent fotograf, Oslo Museum.

Vi skal tilbake til 1884 hvor Eriks oldemor, Pauline Ruud, skriver nok et brev til sin mor. Dette er fra en periode hvor innflyttingen fra landsbygda til Kristiania eskalerte og det var viktig for mange å holde kontakten med de der hjemme. Oldemor Pauline gir oss innblikk i dagliglivet både i byen og der hun kommer fra. Man måtte flytte på bestemte dager og hun nevner at man ved arveoppgjør opplever at skifteretten skal ha et så høyt gebyr at det trolig blir lite til overs til arvingene. Og så forteller hun om det grusomme som skjer i byen. I tillegg skriver Erik om ulykkelig kjærlighet, "stortingsmadamen" og bakgrunnen for Ibsens "Per Gynt". Foto: Utsikt mot vest og Fjerdingen med Trefoldighetskirken i bakgrunn. Oslo Museum.

Vil du gi oss din støtte? Vi har nå fått registrert historielaget hos Norsk Tipping og er svært takknemlig om du velger å støtte oss. 7% av spilleinnsatsen går da til historielaget.

Visste du at det fins en museumsleilighet i Tøyengata 38? Bli med inn og se hvordan arbeiderne i området bodde for 100 år siden! Kanskje kjenner du igjen noe besteforeldrene og oldeforeldrene dine hadde hjemme hos seg? Kanskje har du lyst til å ta med familien eller venner til Tøyen-området, gå en tur i Botanisk hage eller bare rusle rundt og avslutte med et hyggelig måltid på en av de lokale spisestedene. Du kan avtale tid for en visning og det koster ikke all verden. Foto fra 1995, Rune Aakvik. Oslo Museum

Det har alltid vært viktig for mange og holde kontakten med familien. Ofte ble det ikke så mye tid til å sette seg ned for å skrive brev ellers i året, men til høytidene var det viktig å huske på hverandre. Her er julebrev fra Kristiania til Follebu skrevet av en pike på ti år som bl.a. kan fortelle om skøytebanen på Vahls plass, eller Rudolf Nilsens plass som den heter i dag.

Noen ganger er det bare godt å kunne føle fysisk på det man vil lese. Vi har laget et magasin hvor det er blitt en god blanding av historier både fra gamle dager og vår egen tid. Det er sendt til alle våre medlemmer og har du ikke mottatt det så ta kontakt.

Alf Næsheim var norsk akvarellmaler og tegner. Har du fulgt oss på Facebook i 2020 har du sett flere av hans tegninger og små fortellinger om kjente bygninger i historielagets områder. De er tatt fra hans bokserie "Kristiania i Oslo". Vi vil fortsette å publisere flere av disse fremover på våre Facebook-sider. Næsheim tegnet for mange av de store avisene, samlet mye historikk og han gikk grundig til verks. Du kan lese mer om han her.

Siste utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Bildet fra Baker Karl P. Nordby, 1966, foto: Kari Paulsen/Oslo Museum.

Vil du få et autentisk tidsbilde kan du lese i detalj om et bryllup for snart 140 år siden. Hvordan foregikk det? Turen til kirken, hva hadde de på seg, hva ble servert og ikke minst, hvilke gaver vanket det? Les brevet som bruden sendte til sin mor. Som så mange på den tiden var det ingen selvfølge å kunne delta når barna giftet seg.

Også i vårt historielags område er det nedfelt mange snublesteiner. Det er minnesmerker overofrene for nazismen under andre verdenskrig. Deres liv berørte også våre forfedre. Her kan du lese historien om de to jødepikene Hanna og Lilly som bodde i Lakkegata/Jens Bjelkes gate, deres familie og deres skjebner. Mye materiale er nå blitt digitalisert og offentliggjort, og slik har historielagets styremedlem Erik Odgaard klart å rekonstruere en del av historien.

Nå skapes det kunsthistorie i bydelen vår. Viktor Gjengaard tok gruppen med rundt og fortalte om kunstnerne, valg av motiver, hvordan «får de det til» og ikke minst hvordan det har påvirket miljøet i området. Det startet omtrent for 10 år siden og etter hvert ble aktiviteten en del av Tøyen-løftet hvor man inviterte inn gatekunstnere fra hele verden.

Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo viste i 2020 en fotoutstilling. Den baserte seg på private bilder tatt på 1960-70 tallet av en av ungdommene i en ungdomsgjeng fra Enerhaugen.

Kampen Janitsjarorkester ble stiftet i Sigurdsgate 5 på Tøyen. Kampen Janitsjarorkester fylte 90 år 10.september 2019. Det ble stiftet 10.september 1929 av Rolf Letting og unge gutter fra området. Kampegutta har med sin stolthet og svingende musikkstil spredt glede i Oslo og resten av Norge i alle disse årene. Orkesteret fikk Oslo Bys Kunstnerpris 1995.

Da jeg vokste opp på 1950- og 1960-tallet, var mor og jeg ofte på besøk i Motzfeldtsgata 18 (bare kalt «Atten» i min familie) der min morfars nære familie hadde bodd siden 1907.

Boforholdene i området vårt var mange steder hva man ville kalle tarvelige, trangbodd og lite lys og luft. Men noen ildsjeler bidro til at barn og gamle komme seg ut til sol, natur og gode opplevelser. En av dem var Inga Bjørnson, niese til Bjørnstjerne Bjørnson.

I 1852 mente byens myndigheter at det knapt var noe som hadde en «heldigere moralsk Indvirkning» på arbeiderne enn flerstemt sang. Derfor fikk kordirigenten Peder Dybdahl offentlig støtte til sin musikalske innsats på Enerhaugen.